våre pensjonsytelser

Som medlem av Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du er blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert partner og barn etter medlem av pensjonskassen kan søke etterlattepensjoner. I tillegg har du som ansatt rett til å søke AFP.
 

Vi oppfordrer deg til å kontakte oss for nærmere informasjon og beregning av fremtidig pensjon.

Telefon: 32 04 42 00
Besøksadresse: Bragernes torg 4, Drammen

ALDERSPENSJON
Som medlem i DKP har du rett til alderspensjon fra oss i tillegg til pensjon fra folketrygden. Les mer

UFØREPENSJON
Uførepensjon er aktuelt dersom du på grunn av sykdom eller skade ikke er i stand til å opprettholde hele eller deler av stillingen din.

Vi skiller mellom midlertidig og varig ytelse, avhengig av ytelsen du får fra folketrygden. Les mer

ETTERLATTEPENSJON
Ved dødsfall vil dine etterlatte kunne ha rett til ektefellepensjon
og/eller barnepensjon. Størrelsen på pensjonen varierer, og avhenger blant annet av når avdøde ble innmeldt i pensjonsordningen. Les mer

AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
AFP er en tidligpensjonsordning. Formålet med ordningen er å gi eldre yrkesaktive større valgfrihet mellom fylte 62 og 67 år. Du kan ta ut hel eller delvis AFP. Les mer

alderspensjon

Du kan søke alderspensjon når du har nådd stillingens aldersgrense eller du har fylt 67 år. Medlemmer med særaldersgrense kan søke alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år.

Dersom du ønsker å få beregnet en estimert alderspensjon, kan du gjøre dette her. MinID/BankID må benyttes.

NÅR KAN DU GÅ AV?
Aldersgrensen er knyttet til stillingen du har og gir deg rett og plikt til å gå av med alderspensjon. Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år, men enkelte stillinger har særaldersgrenser. Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er lavere enn 67 år og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, kan likevel fortsette i stillingen til 67 år.

Vanlig pensjonsalder i folketrygden er 67 år. Alle har rett til å fratre med pensjon fra vår pensjonsordning fra fylte 67 år.

85-ÅRS REGELEN
Du kan søke alderspensjon inntil 3 år før stillingens aldersgrense hvis summen av alder og tjenestetid er minimum 85 år.

PENSJONENS STØRRELSE
Pensjonens størrelse beregnes etter antall medlemsår, lønn og stillingsstørrelse. Full alderspensjon fra pensjonskassen er 66 % av lønn før levealdersjustering. Full opptjeningstid er 30 år.

All medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger samles og avrundes til nærmeste hele år. Det vil si at mindre enn seks måneder rundes nedover, mens seks måneder eller mer rundes oppover. En måneds medlemskap fra eller til kan derfor ha betydning for pensjonens størrelse dersom du ikke har full opptjeningstid.

Dersom du går av etter "85 års-regelen", vil du også få utbetalt 66 % av pensjonsgrunnlaget, forutsatt 30 års medlemstid. Alderspensjonen løper fra den første dagen du ikke lenger får lønn, og er en livsvarig ytelse. SGS 2020.

Fra fylte 67 år blir din pensjon samordnet med alderspensjon fra folketrygden. Den samlede pensjonen utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering, forutsatt at du har full opptjeningstid, det vil si 30 år. Alderspensjon skal levealdersjusteres fra fylte 67 år. Levealdersjustering foretas ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull (fastsettes av NAV). For å oppnå samme pensjonsnivå som etter gamle regler, må du arbeide lenger enn tidligere. Forholdstallene finner du her (NAV).

ENGASJEMENT PÅ PENSJONISTVILKÅR
Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår etter avtale med arbeidsgiver. Pensjonistvilkår gir en timelønn på kr 214, samt eventuelle tillegg. Pensjonister som engasjeres etter denne bestemmelsen, beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Alderspensjonister som er medlem av organisasjoner i Akademikerne-kommune, er ikke omfattet av bestemmelsen om engasjement på pensjonistvilkår.

Viktig orientering Les mer
Overføringsavtalen Les mer
Beregning av alderspensjon Les mer
Søknadsskjema finner du her

uførepensjon

Uførepensjon fra DKP betinger at du mottar uføretrygd fra NAV.

Midlertidig uførepensjon kan du søke fra DKP dersom du mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Ved uføregrad lavere enn 50 % uten tilsvarende ytelse i folketrygden, kan du søke midlertidig uførepensjon fra DKP. Du må da levere legeerklæring i tillegg til søknad. Det ytes likevel ikke midlertidig uførepensjon ved lavere grad enn 20 %.

Stortinget har vedtatt nye regler for uføreytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger fra 01.01.2015.

De nye reglene gjelder fullt ut for nye uførepensjoner med virkningstidspunkt i 2015 eller senere. De nye reglene gjelder også hvis du har en midlertidig uførepensjon fra pensjonskassen som er innvilget før 2015, og du går over fra arbeidsavklaringspenger til varig uføretrygd i folketrygden i 2015 eller senere. Hvis du i dag kun har uførepensjon fra pensjonskassen og du får innvilget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal din uførepensjon beregnes fullt ut etter nye regler når virkningstidspunktet er etter 01.01.2015.

BEREGNINGSREGLER
Den nye uførepensjonen beregnes på denne måten:

• 25 % av folketrygdens grunnbeløp (G). (Maks 6 % av pensjonsgrunnlaget).
• 3 % av din pensjonsgivende lønn opp til 6 G, og 69 % av din pensjonsgivende lønn mellom 6 og 12 G. Hvis du ikke mottar noe fra folketrygden, vil du isteden få 69 % av hele din pensjonsgivende lønn opp til 12 G.
• Det gis et barnetillegg på 4 % av din pensjonsgivende lønn opp til 6 G for maksimalt 3 barn under 18 år.
• Hvis du har mindre enn 30 års samlet opptjening i pensjonsordninger innenfor offentlig sektor, eller har en lavere uføregrad enn 100 %, reduseres uførepensjonen i forhold til dette.

Pensjonen ytes normalt etter samme uføregrad som i folketrygden. Det ytes ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 %.

Ved uføregrad lavere enn 50 % uten tilsvarende ytelse i folketrygden, må legeerklæringsskjema leveres sammen med søknaden.

LETTERE Å KOMBINERE UFØREPENSJON OG ARBEID
Fra 2015 skal uføregraden ligge fast. Hvis du jobber ved siden av uførepensjonen, og det du tjener overstiger en bestemt inntektsgrense, vil pensjonskassen gjøre fradrag i pensjonsutbetalingene dine. Inntektsgrensen vil bli oppgitt ved innvilgelse av uføreytelse. Hvis inntekten din endres, må du si fra til pensjonskassen om dette. Hvis inntekten din overstiger 80 % av den inntekten du hadde før du ble ufør, vil uførepensjonen bli stanset. Hvis inntekten senere reduseres til under 80 % av din tidligere inntekt, vil pensjonen bli igangsatt igjen.

Pensjonskassen vil foreta et etteroppgjør når ligningen for det aktuelle år foreligger. Har du hatt høyere inntekt enn det som er din inntektsgrense, vil det komme et krav om tilbakebetaling.

KARENSREGLER
Du har ikke rett til uføreytelse når uførheten inntrer innen 2 år etter innmelding i pensjonskassen og skyldes en sykdom eller lyte som du led av eller hadde symptomer på da du ble innmeldt og som det må antas at du da kjente til.

OVERGANG TIL ALDERSPENSJON
Din uførepensjon omregnes til alderspensjon ved stillingens aldersgrense, men senest fra fylte 67 år.

NYE SKATTEREGLER
Fra 2015 skal uførepensjonen skattlegges som inntekt. Din samlede skatt påvirkes av mange forhold som pensjonskassen ikke har oversikt over. For spørsmål om skatt må du kontakte skatteetaten.

OVERGANGSREGLER FOR UFØREPENSJONER
Det er vedtatt overgangsregler som skal sikre at uførepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger som er innvilget før 2015, skal fortsette å løpe med det samme beløpet før skatt. Har du allerede en uførepensjon fra pensjonskassen, skal beløpet være det samme før skatt som tidligere.

Du kan lese mer om uførepensjon i SGS 2020.
Søknadsskjema finner du her.

etterlattepensjon

EKTEFELLEPENSJON
Rett til ektefellepensjon har gjenlevende ektefelle eller registrert partner. Etterlatt samboer har ikke rett til pensjon. Fraskilt ektefelle har rett til pensjon dersom ekteskapet varte i minimum 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen.

Hvordan ektefellepensjonen skal beregnes, avhenger av når avdøde ble meldt inn i pensjonsordningen og dødstidspunktet.

NETTO EKTEFELLEPENSJON
Dersom gjenlevende er født etter 30.06.1950, skal ektefellepensjonen utbetales med 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag, uavhengig av den etterlattes egen inntekt og eventuell pensjon fra folketrygden.

ERVERVSPRØVET EKTEFELLEPENSJON
Enker og enkemenn etter medlemmer som ble innmeldt i offentlig pensjonsordning første gang etter 01.10.1976, har rett til denne type ektefellepensjon dersom de er født før 30.06.1950. Full årlig ektefellepensjon utgjør 39,6 % av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonen reduseres i forhold til gjenlevendes inntekt og/eller egen alders-/uførepensjon fra offentlig sektor og samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden.

EKTEFELLEPENSJON SOM IKKE ER ERVERVSPRØVET
Unntak fra regelen om inntektsprøving gjelder for etterlatte etter medlemmer som ble innmeldt i pensjonsordningen før 01.10.1976. Avdød kvinnelig medlem må ha hatt medlemstid etter 01.01.1994. Ekteskapet må være inngått før 01.01.2010. Det skal foretas samordning med eventuell pensjon fra folketrygden.

BEGRENSNINGER I RETTEN TIL EKTEFELLEPENSJON
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i pensjonordningen eller etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsetting eller ekteskapsinngåelsen og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

EKTEFELLEPENSJONEN OPPHØRER hvis den etterlatte inngår nytt ekteskap/partnerskap. Hvis det nye ekteskapet/partnerskapet oppløses vil pensjonen etter søknad igjen komme til utbetaling.

FRASKILT EKTEFELLE/PARTNER har rett til ektefellepensjon etter den til enhver tid gjeldende ekteskapslovgivning. Loven beskriver hvorledes pensjonen eventuelt skal deles mellom nåværende og fraskilt ektefelle.

Du kan lese mer om ektefellepensjon i SGS 2020. Søknadsskjema finner du her.
 

BARNEPENSJON
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon fram til de fyller 20 år.

Barnepensjonen utgjør 15 % av medlemmets pensjonsgrunnlag, uavhengig av barnets egne inntekter og eventuell pensjon fra folketrygden. Du kan lese mer om barnepensjon i SGS 2020. Søknadsskjema finner du her.

avtalefestet pensjon (afp)

AFP er en pensjon som er forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og følgelig en tariffestet pensjon som kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale.

VILKÅR FOR AFP
For å få AFP ved 62 år må du:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
• ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år, i minst 20 % stilling.
• ha minst 10 år med opptjening i folketrygden etter fylte 50 år
• ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine ti beste inntektsår
• ha hatt inntekt på minst 1 G de siste tre år

For å få AFP fra fylte 65 år må du:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
• ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år

Etter avtale med arbeidsgiver kan du arbeide i redusert stilling og ta ut delvis AFP. Du kan også kombinere delvis uførepensjon fra pensjonskassen med AFP, men du kan ikke samtidig få trygd/pensjon fra folketrygden.

BEREGNING AV AFP
Fra 62 år og fram til 65 år er det NAVs beregning som gjelder. Pensjonskassen utbetaler pensjonen.

AFP består av grunnpensjon, tilleggspensjon og et AFP-tillegg på kr 20.400 pr år.

Fra 65 år beregnes AFP etter reglene i pensjonsordningen, dvs. 66% av pensjonsgrunnlaget (hensyntatt medlemstid og gjenomsnittlig deltid). Dersom NAVs beregning er høyest, bruker vi denne.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Hvis disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Du kan lese mer om AFP i SGS 2020.
Søknadsskjema finner du her.

beregning av alderspensjon

For å få rett til full pensjon, må du ha full tjenestetid i pensjonsordningen på pensjoneringstidspunktet. Dette utgjør 30 år. Har du ikke full tjenestetid, avkortes pensjonen i forhold til antall år du har vært medlem. Har du vært medlem i f.eks. 22 år på det tidspunktet du når aldersgrensen/pensjonsalder og fratrer med rett til pensjon, blir pensjonen 22/30 av full pensjon.

Fortsetter du i pensjonsberettiget stilling utover aldersgrensen, blir også denne tiden medregnet som pensjonsgivende (fram til 70 år).

Som medlemstid regnes også den tid du har ferie, permisjon med lønn, eller mottar arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon/uføretrygd.

Dersom du er utmeldt av pensjonsordningen, avkortes pensjonen etter forholdet mellom medlemstid og den medlemstid du ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år.

PENSJONSGRUNNLAG
Pensjonsgrunnlaget er det beløp som pensjonen regnes etter, og er som regel den faste lønnen, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg du har på pensjoneringstidspunktet.

Lønn over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G) tas det ikke hensyn til.

DELTID
Hvis du i opptjeningstiden har perioder med deltid, vil det beregnes en gjennomsnittlig deltidsprosent ved pensjonering. Pensjonsordningen velger alltid ut de 30 årene av din tjenestetid som gir best resultat for deg, og beregner et gjennomsnitt av disse. Hvis du ikke har full tjenestetid vil det bli regnet et gjennomsnitt av alle årene.

SAMORDNING
Tjenestepensjonen som blir beregnet, skal samordnes med andre offentlige pensjons- eller trygdeytelser. I disse tilfellene blir tjenestepensjonen redusert, og folketrygden utbetales i sin helhet. Alderspensjon samordnes fra fylte 67 år.

Hovedregelen for samordning med folketrygden er at følgende beløp går til fradrag:

• 75 % av folketrygdens grunnbeløp
• 100 % av tilleggspensjonen, eventuelt særtillegg/pensjonstillegg.

Hvis tjenestetiden i pensjonsordningen er mindre enn 30 år eller det ikke utbetales 100 % pensjon, reduseres samordningsfradraget tilsvarende.

LEVEALDERSJUSTERING
Ifølge Pensjonsreformen som ble innført 01.01.2011, gjelder levealdersjustering for alle født etter 01.01.1943. Levealdersjustering foretas ved hjelp av forholdstall. Forholdstallene beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull (fastsettes av NAV). Beregning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder.

Tar du ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kompenserer ikke tjenestepensjonsordningen for dette.

Fra 01.01.2011 skal ikke alderspensjonen fra pensjonskassen samordnes med den reelle alderspensjonen som kommer til utbetaling fra folketrygden. Den skal samordnes som om alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut fra samme tidspunkt som alderspensjon fra pensjonskassen.

Hvis du tar ut alderspensjon fra pensjonskassen etter 67 år, kan den totale pensjonen derfor bli lavere enn ved 67 år.

REGULERING AV PENSJONER
Alderspensjon/AFP skal reguleres årlig i samsvar med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 %. Uførepensjon, etterlattepensjon og oppsatte pensjonsrettigheter reguleres med lønnsvekst.

UTBETALING – SKATTETREKK
Pensjonene utbetales den 12. i hver måned. Pensjon utbetalt fra pensjonsordningen er en skattepliktig ytelse.

om overføringsavtalen

OVERFØRING AV RETTIGHETER FRA ANDRE PENSJONSORDNINGER
Det er inngått en avtale om overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsordninger (Statens Pensjonskasse, KLP og øvrige kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser). Dersom du har vært medlem av flere pensjonsordninger, medfører denne avtalen at du vil få pensjonen beregnet som om du hele tiden hadde vært medlem i en og samme ordning. Du får beregnet pensjonen av det pensjonsgrunnlaget du har i den siste ordningen.
    
GI OSS BESKJED
Hvis du har vært medlem i en eller flere pensjonsordninger tidligere, må du gi oss beskjed om det når du skal pensjoneres. Vi vil deretter innhente nøyaktige opplysninger om pensjonsrettigheter fra tidligere pensjonsordninger/pensjonskasser.

Det er den pensjonsordningen du sist var medlem av som står for utbetaling av tjenestepensjonen din, både den du har opptjent hos oss og den du har opptjent i andre pensjonsordninger.

Beregn din pensjon

Her kan du beregne din fremtidige pensjon. Beregningene viser både folketrygdens pensjon og pensjon fra tjenestepensjonsordninger.

Nye regler for årskullene 1954-1962

For årskullene 1954-1962 er det vedtatt nye regler om levealdersjustering av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Det er også vedtatt nye regler for samordning av tjenestepensjonen med alderspensjon fra folketrygden. Disse nye reglene får betydning for deg.

Videre er det vedtatt en gradvis utfasing av den individuelle garantien for årskullene 1959-1962.

Endelig er det vedtatt at det skal innføres en ny tjenestepensjonsordning som gjelder for dem som er født i 1963 og senere. Ny ordning innføres med virkning fra 01.01.20. Denne ordningen gjelder ikke for deg som er født før 1963. Du blir derfor stående i den samme tjenestepensjonsordningen som før, men med nye regler for levealdersjustering og samordning. Hvis du er født i et av årene 1959-1962, vil du også være omfattet av nye regler for individuell garanti.

ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN
Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Denne reformen innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

For årskullene 1954-1962 blir det gradvis faset inn nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden går ut på at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 % av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. For den delen av din pensjon som er beregnet etter gamle regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at pensjonen deles på et forholdstall. For den delen av din pensjon som er beregnet etter nye regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter forholdstallene og delingstallene. Det er ett forholdstall og ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

NAV beregner din pensjon ved at de først beregner pensjonen fullt ut etter gamle og nye regler. Beløpene de kommer frem til med hver beregningsmåte skal til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.

NYE REGLER FOR LEVEALDERJUSTERING AV TJENESTEPENSJON
Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Hvis du ikke har full opptjening i tjenestepensjonsordningen, blir pensjonen lavere. Pensjonsgrunnlaget ditt er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid i de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen.

Tjenestepensjonen din skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Du vil få fastsatt to justeringstall. Det ene justeringstallet tilsvarer folketrygdens forholdstall. Det andre justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42. Levealdersjusteringen av din alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende to tidspunkt:
 

• Tidspunktet da du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
   
• Den 1. i måneden etter at du fyller 67 år
   

Du kan bare ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 67 år (særaldersgrense).

Man bruker justeringstallene som gjelder på det tidspunktet da tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, selv om tjenestepensjonen eller alderspensjonen fra folketrygden (eller begge) eventuelt er tatt ut tidligere.

NYE REGLER FOR SAMORDNING AV TJENESTEPENSJON
Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto tjenestepensjon. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, men for en beregnet folketrygd. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Tjenestepensjon skal samordnes både med den delen av din alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter gammelt regelverk, og med den delen som er beregnet etter nytt regelverk.

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler.

Det er videreført slike fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter ny modell. Det er to fordeler i samordningen:
 

• 2 % av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
   
• Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
   

Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegg på 2,5 G tilsvarende.

Samordningen av din tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden gjøres med virkning fra samme tidspunkt som levealdersjusteringen av tjenestepensjonen.

VEKTING AV TJENESTEPENSJON
Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter. Din tjenestepensjon skal først levealdersjusteres og samordnes fullt ut etter hver av de to metodene. Vi kommer da frem til to nettobeløp:
 

• Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som er likt folketrygdens forholdstall, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter gamle regler.
   
• Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter nye regler.
   

De to nettobeløpene man kommer frem etter hver metode skal til slutt fordeles på samme måte som fordelingen av gammel og ny beregningsmodell i folketrygden for ditt årskull. For 1954-kullet skal dermed det første nettobeløpet ganges med 9/10, og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Summen av de to beløpene er den endelige tjenestepensjonen.

For hvert årskull etter 1954-kullet skal det første nettobeløpet ganges med en faktor som blir en tidel lavere for hvert kull, mens det andre beløpet skal ganges med en faktor som blir en tidel høyere for hvert kull. For 1962-kullet skal dermed det første beløpet ganges med 1/10, og det andre beløpet ganges med 9/10.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med AFP fra privat sektor. Hvis du mottar privat AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, gjøres det samordningsfradrag for 15 % av privat AFP. Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, blir fradraget for privat AFP tilsvarende redusert. Tjenestepensjonen skal i tillegg samordnes med alderspensjon fra folketrygden.

INDIVIDUELL GARANTI
Årskullene til og med 1958 er sikret 66 % av sluttlønnen i alderspensjon til sammen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden, forutsatt at tjenestepensjonen er fullt opptjent. Hvis du ikke har full opptjening, utgjør garantien et forholdsmessig beløp. I denne beregningen tas det utgangspunkt i at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen skal samordnes og levealdersjusteres.

Det er vedtatt en utfasing av den individuelle garantien for årskullene 1959-1962. Disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Videre avkortes garantitillegget med årskull, slik at 1959-kullet får 90 %, 1960-kullet får 80 %, 1961-kullet får 70 % og 1962-kullet får 60 %.

Hvis du ikke har tjenestetid før 2011 og er født i et av årene 1959-1962, har du dermed ingen individuell garanti.